Moderne blues (fra 1980 til i dag)

På 1980-tallet var det en fornyet interesse for blues blant en bestemt del av den afroamerikanske befolkningen, spesielt rundt Jackson i staten Mississippi. Det ble ofte kalt “soul blues” eller “southern soul”. Musikken ble gitt nytt liv ved den uventede suksessen av to spesielle opptak gjort på det Jackson-baserte musikkselskapet Malaco: ZZ Hill med “Down Home Blues” og Little Milton med “The Blues Is Alright” (1984). Moderne afroamerikanske artister som jobbet innenfor denne stilen av blues inkluderer Bobby Rush, Denise Lasalle, Sir Charles Jones, Bettye Lavette, Marvin Sease, Peggy Scott-Adams, Mel Servitører, Clarence Carter, Dr. “Feelgood” Potts, Ø.B. Buchana, Ms. Jody, Shirley Brown, og mange andre.

På 1980-tallet fortsatte blues både i tradisjonelle og nye former. I 1986 gjorde RobertEric Clapton Cray til en stor bluesartist med albumet Strong Persuader. De første Stevie Ray Vaughan-opptakene “Texas Flood” ble utgitt i 1983, og den Texas-baserte gitaristen eksploderte på den internasjonale scenen. John Lee Hookers popularitet ble gjenopplivet med albumet “The Healer” i 1989. Eric Clapton, kjent for sine konserter med Blues Breakers og Cream, gjorde et comeback i 1990 med albumet Unplugged, der han spilte standard blues på akustisk gitar.

Men på begynnelsen av 1990-tallet, med digitale flersporsopptak og andre teknologiske fremskritt, nye markedsføringsstrategier og økte kostnader, ble det mer og mer utfordrende å utøve spontanitet og improvisasjon, som er en viktig del av blues og på mange måter grunnlaget for hele sjangeren. På 1980- og 1990-tallet begynte de store byene å forme utbredte bluessamfunn, og det ble mer og mer vanlig med utendørs bluesfestivaler. Samtidig dukket flere nattklubber og arenaer for blues opp.

Bluesartister utforsket en rekke musikalske sjangere, som kan sees, for eksempel, fra det brede spekteret av de nominerte i de årlige Blues Music Awards, tidligere kalt WC Handy Awards eller av Grammy Awards for beste moderne og tradisjonelle Blues Album. Blues ble allemannseie, og dens røtter ble stadig vanskeligere å finne i musikken som kom. Det kan ses på som både en negativ og en positiv ting: Musikken utvikler seg, og fenger stadig nye generasjoner. Men også at det tradisjonelle ved den sakte, men sikkert går tapt.